Ting Birkis Gamle Ørn skal gjøre

Fæn av merknader så jeg smeller inn en i begynnelsen.

Merknad om dette dokumentet

Det ble egentlig skrevet for noen dager siden, så når det står “i dag” eller “nettopp nå” eller noe sånt, så er mener jeg skrivende stund. Grense for hvor mange ganger jeg gidder å se den filmen. Jeg er ikke helt fornøyd med formateringsmulighetene mine her i wordpress. Det var formatert jævlig tøft (om det er noe man kan si om wordformatering) i word, men falt litt sammen her i wordpress. Jeg er egentlig keen på at det skal være penere på bloggen, men jeg vet ikke hvordan man gjør det, og gidder ikke finne det ut akkurat nå. UanZ, here goes:

Ting Birkis Gamle Ørn skal gjøre:

1. Skal se flere grinefilmer
2. Jeg skal prøve approach nummer 2. Det er selvsagt en tilfeldighet (neppe) at det er ting nummer to jeg skal gjøre. Jeg er jo som kjent (kanskje) en følsom fyr. Jeg bare veier det opp mot mitt etter hvert overdimensjonerte behov for aksept og får dermed et ganske rævva resultat:

• Prøver å være kjip, men er egentlig for snill.
• Blir for fort glad i folk
• Med ”blir for fort glad i folk” mener jeg ”blir for fort glad i jenter”

Noe som selvsagt fører til at dersom jeg merker at jeg begynner å bli glad i en jente, så backer jeg litt unna for ikke å bli såret. Ok, så er det kanskje å get ahead of myself, og det er også kanskje sykt gay, men drit i det da. Det er sånn jeg er. Det er sikkert mange som er sånn også. Jeg har i alle fall akseptert det. (Til en viss grad).

Det skal sies. Det er forskjell på å akseptere en ting og å akseptere en ting og gå til tiltak for at ting skal forandre seg til det bedre. Når jeg skriver dette nå har jeg nettopp sett ”He’s just not that into you”. Man kan selvsagt si hva man vil om den, men til syvende og sist var den ganske ålreit. Melder seg inn i rekken av filmer i kategorien ”chick flicks med bare litt happy ending og litt sånn derre ettertanke”. Jeg fikk væffal med meg et slags budskap derfra. Dvs. det jeg tok med meg derfra er at

(fet skrift her:)

Ting man vil forandre med seg selv må man faen meg gjøre sjæl.

Det nytter ikke å legge sin lit til andre. Ved et eller annet tidspunkt er de rævva akkurat når du trenger dem. Eller… Er bare rævva hele tiden. UanZ. Jeg tror det går omtrent sånn her:

Oppleve noe – skjønne noe (kan være et snev) – planlegge – utføre

Altså. Jeg er jo forholdsvis skada. Så for å lære noe må jeg nesten teste det. Og for at det skal gjelde, så er jeg modig→

Utfyllende digresjon
For meg (og sikkert noen flere), er det viden kjent at jeg har litt problemer med å utlevere meg. Eller noe i den stilen. Jeg er tilbakeholden og har alltid en backupløsning-ish (merker allerede vagheten i skribleriet her underbygger dette). Så ved å dytte ting ut på veven er det litt sånn ”bordet fanger”. Og fordi ting er på den måten syntes jeg selv at jeg er modig. Gamle Birkis blir også redd og dette er jo så absolutt én av tingene som gjør meg mildt ukomfortabel. Dersom noen vil argumentere for at det å dytte ting ut på veven er kleint, wannabeez og hipster-ish (er ikke hipster et skjellsord nå a?) skal jeg ikke frata dem muligheten til det. Men jeg kan ikke si meg enig. Gjelder for noen, I agrees.

Fortsetter her da, (symbolet for dette er: ←)

Skavvise, sporer så jævlig av med digresjon ass. Jo! (Nå skrev jeg jo uten at jeg egentlig har funnet igjen tråden. Tok litt tid nå og fant den igjen. Har den nå. Helt sant. Ok her er det:)

”Og for at det skal gjelde, så er jeg modig”… og putter det på internett. Så kan jeg ikke ta det tilbake. Og hva er det jeg ikke kan ta tilbake?

Litt av det ovenfor, men hovedsakelig hva planen er og hvordan jeg skal utføre den. Og planen er: (uten å vasse noe særlig mer rundt kanten av grøtbollen)

Approach 1.

Ikke bli keen på noen som helst, men bare holde meg på trygg avstand og alt det der. Alle vet hva det dreier seg om så jeg gidder ikke forklare.

(Sett inn trommevirvel her)

Approach 2.

Bli keen på alle. Men ikke bare dét, for det høres sykt trist ut. Æi, planen var nå også å si det… Til vedkommende.. Det kan hende jeg kommer til å brenne meg sykt på det her, men jeg tror det er noen som fungerer slik til vanlig og da bør det vel gå an for meg å prøve dette her.

Eksempel:

Hvis jeg møter en søt jente (ja, det er for det meste dét det går i ass. Gay-greiene gikk ikke så jævla bra) og ting er good og alt det der. Så skal jeg fortelle henne at jeg syntes hun er søt og at jeg er redd for å utvikle følelser for henne, men at hun absolutt fortjener det. Jeg er bare veldig rask til å ”gjøre meg opp en mening” (for å si det vagt).

Refleksjon om

Dette kan selvsagt uten forbehold bli veldig kleint. Men det skal ikke i teorien være ufint. Er det ikke sånn det egentlig burde være? Jeg har i nyere tid lagt merke til at jeg er en ganske (jeg har i hele denne teksten prøvd å luke ut ordet ganske, fordi det er et veldig lite spesifikt ord. Men i tråd med feig vaghet lar jeg denne stå), ærlig mot folk. Og det som nå er planen er å videreføre den ærligheten inn i et velsmurt talemaskineri for å si ting ærlig uten å virke helt dust. Det skal imidlertid presiseres at en del av eksperimenteringen kommer til å foregå under bøtting UanZ og faren for at jeg kommer til å virke helt dust er høy. Meeen, det er også en sikerhetsbuffer fordi man alltid presterer å være dust på fylla på en eller annen måte. Klarer man ikke det, drikker man ikke nok.

Ting er nå væffal (undo correcting ”i alle fall”) så kompliserte når det kommer til medmenneskelig kommunikasjon mellom motsatte kjønn, eller samme hvis man er gay, at jeg vil ta ting tilbake til skolebenken. Jeg vil gjøre ting enklere. Jeg vil utfordre meg selv. Jeg vil (her hadde jeg nesten fjernet ”bli keen på noen og si det”, men jeg vet ikke om jeg tør å putte det i prosjektbeskrivelsen, så det står i en diger parentes istedenfor)

Avslutning

Hvis det er noen som har giddet å lese helt hit så skal de få en avrunding.
Noen av de trofaste leserne på Birkis Gamle Ørn, tenker kanskje at. ”Jahahaha, dette er så jævla noe Birkis kunne ha gjort, den rakkeren” eller ”Birkis, du er syk i hodet” eller ”nå vil jeg ikke leke med birkis lenger” eller ”hm, trodde jeg kjente Birkis, han overrasker stadig” eller ”leste jeg så langt bare for å komme til masse gåseøyne?”

Og til dere alle kan jeg si: Jeg fikk skrivesyken etter at jeg så ”he’s just not that into you” i sted, og måtte pumpe ut dette her tydligvis. Alt er seff sant. True story. Jeg kunne seff ha skrevet noe som ligner på ”driter i hva dere syntes om meg”, men det hadde vært så jævlig jug. Så da ble det sånn her. Unveiled: enda en del av Birkis syke hode-tanke-greier. Så;

bryr meg dritmye om hva dere syntes om meg alle sammen. Er en følsom fyr, kan ikke noe for det. Blandingen av dette blir masse tanker, og av en eller annen grunn (Ben Affleck tror jeg), tazter jeg det på veven.

Håper ikke hun digge jeg så i dag leser dette. Men i tilfelle: Bergen, du er digg ass.

Hvordan i svarte gjør jeg denne greia penere?

I og med at jeg bruker en del timer på å skrive disse jævla lange innleggene, burde jeg gjøre det litt lettere for folk å se på dritten. Mr. Bølgenes, if you please.

Poooooooooooolls!

For you, a poll. A poll for you.

Hei, har du hørt

Overskrift: Relatert (til.. what, you say? – PG)

(Overskriften rimer på en måte hvis du leser den etter å ha lest litt lenger ned)

Jeg har skjønt at bloggen ikke egentlig er noen blogg. Væffal ikke ennå. Det begynte omtrent sånn her:

——-

“Jaja, også kan du blogge om det”

Latter

“Blogg er rævva. Orker ikke blogge, bare enda en rævva fyr i mengen.”

“Ja, jo, kanskje. Men jeg hadde digget det”

Jeg hadde en tenkepause som føltes lang og kunstpausete ut. (Den var sikkert ikke så lang, jeg hadde drukket og derfor forvrengt tidsperspektiv)

“Assa.. As far as blogtopics go, så er det jo ganske læddi”-

(Jeg sa ikke læddi. Jeg sa kanskje bra, eller lættis. Læddi har på en måte bare satt seg i det siste. Dårlig eller bra innflytelse i guess)

-”Og jeg vet ikke, (snur meg mot Heyer) hadde du lest den?”

“Jeg hadde seff lest den”

“Hm, ja ok. Det blir dritbra, bedre enn hun dama som blogger om at hun kommer til å dø. Den er sikkert lærerik og sykt deprimerende, jess”

(Jeg sa ikke det heller. Denne kvelden var lenge før nyhetene snappet opp i hun dama som blogger om døden.)

——-

Notis: Jeg har alltid problemer med om jeg skal tegnsette inni eller utenfor parentes, men driter egentlig litt i det. “I make my own words” (Og hvis du bytter “words” ut med “luck”, så har du et sitat fra batman. Selv om jeg egentlig tror det var fra noe annet. Har bare glemt hva.) Jeg har ikke skrevet en dialog uten final draft (chill manusprogram) på en stund, så det kan se litt choppy ut. Jeg bare sier det. Også kan jeg si at jeg driter i det, men fordi jeg skriver det, så driter jeg kanskje ikke i det likevel.

Fortsetter med Relatert.

Så… Det skulle egentlig bare være ett innlegg. Men jeg skjønte at det var sykt… hmmm.. luremusete.. av meg å bare lage et innlegg. Jeg måtte nesten ha noe mer. Fikk spørsmål og sånn. Som et resultat sier jeg bare at jeg skal skrive noe mer, men ikke har tid/gidder ikke/vet ikke helt hva jeg skal skrive, etc. Hvis det første innlegget var bra måtte jeg holde en slags standard. Problemet var selvsagt at innen den tid var jeg på en måte ferdig med den greia (nå kodebenavnet “Prosjekt Gay”), så trengte jeg ikke skrive noe mer. Jeg hadde fått ut det jeg ville og det var egentlig mest for min del.

Men skal være litt kompis. Skrive mer om PG (jeg har også laget en forkortelse).

Gidder seff ikke skrive om det nå.

Begynner med Urelatert

Hendelser og observasjoner:

Jeg har fått kink i nakken. Jeg vet ikke hvordan jeg fikk det, ei heller hvordan jeg får det bort. Her er det jeg vet om kinken min i nakken:

• Det gjør vondt når jeg snur på hodet. Spesielt til venstre. Andre bevegelser med hodet med påfølgende smerte er irriterende og det virker ikke som det følger noe mønster av noe som helst slag.
• Kristoffer syntes det så ut som om jeg enten brød meg veldig om det han sa, eller hadde en høne å plukke med ham når jeg snudde meg med hele kroppen.
• Jeg vet at det heter kink, men ikke hvorfor. Også lurer jeg på om hva bandet The Kinks hadde sagt om kinken min dersom jeg hadde spurt dem.

Jeg skulle kjøpe en mappe i dag. Det var vriene greier og jeg føler ikke at jeg har fått en mappe som tilfredstiller mine behov. Selv om jeg var på Norli en halvtime. Jeg spurte mannen i kassen om hjelp, men han var dust. Det hele endte med at jeg kjøpte en dritsvær mappe og bøffet en penn. (Der fikk han.. Den dusten.)

Merk: Jeg hadde klikket på pennen i 30 minutter før jeg fant mappen, så da jeg skulle betale hadde jeg glemt den. Det var likevel litt tilfredstillende å oppdage pennen i lommen da jeg kom til

Nationaltheateret

Der gikk jeg. Foran meg gikk en jente som hadde en shortsting som gjorde at hun fikk sykt chill ass. Jeg måtte selvsagt sjekke om hun var chill i fjeset også. Hun gikk fort, men saknet ned da dørene på t-banen hennes åpnet seg. Jeg så mitt snitt, men da jeg prøvde å kaste et nonchalant blikk til venstre, skjønte jeg at jeg ikke kunne sjekke fjeset uten å snu hele kroppen. Jeg ga opp og konkluderte med at hun sikkert var søt.

Da jeg satte meg ned og begynte å skrive i den nye mappen min, satte Mia seg ned ved sien av meg. Hun satte seg på venstresiden, så etter at jeg hadde sagt “Mia”, måtte jeg flytte meg. Hun ga meg en klem og jeg merket at hennes klem var lenger enn min. Merket fort at jeg hadde problemer med når jeg skulle avslutte min, men det var fint, da. -Med en klem som er litt lenger enn vanlig.

Da hun satte seg på t-banen og jeg satt igjen på perongen, begynte hun å gjøre sånne grimaser. Egentlig skal man jo syntes sånt no er teit, men jeg det var faktisk en merkelig befrielse i å gjøre det. Back to barndom eller no. Jeg gjorde bare en grimase og den var ganske dårlig (Et eller annet med å bevege hodet. Glemte seff kinken og måtte trekke meg, så det ble veldig half-assed).

Tør påstå at det var få på perongen og banen som hadde det så gøy som oss. Liker Mia.

Konklusjon og etterord.

Kink i nakken er vondt, men alle situasjoner får mer patos av det og det kan jeg respektere.

Jeg håper kink skrives kink og ikke kjink. Dersom det viser seg at det skrives kjink, anmoder jeg om audiens i norsk språkråd.

Jeg er i den såkalte tidsklemma og skulle egentlig bare oppdatere med “Jeg er i tidsklemma”, men så ble det litt til.

Jeg oppdaget for en stund siden at hvis man linker seg hit fra bloggen til biffen, så skal man til en blogg om sex av [mitt navn]. Nå er det jo sånn at alle som leser dette vet hva jeg heter, men jeg har en greie for illusjonen om anonymitet på nettet. Det at jeg “skriver om sex” er jo greit det. Er sikkert derfor jeg fremdeles får et treff her og der. Så for å ikke skuffe de som vil lese noe som sex kan jeg si så meget som:

Sex er en god ting. Ikke la noen fortelle deg noe annet.

I likhet med dette kan man si: religion er en god ting. Jeg syntes det imidlertid er på min plass å presisere at i likhet med sex er det gjort mye forpurrende og dumt med religion. Det er i det hele tatt mange likhetstrekk. Tenk på den du.

Dette kommer med hell til å resultere i frasen: “Hei, har du hørt hva gamle Birkis har sagt?” (Birken går også. Opti-o-nal. (Som med mye annet på nettet refererer jeg til skrevne ting som sagte ing)) (Ey, dobbel parentes! Det ser du ikke så ofte)

Poll:

Jeg er drittlei og blir gay for a change.

Velkommen til bloggen. Den sinte tonen har blitt en mer observerende en. Er ikke så sint.

Dette er første gang jeg lager en blogg. Og as far as blogtopics go, syntes jeg at dette var et fint et. Det hele handler om min konfrontasjon med sosiale mønstre, aksept, mennesker, oppførsel og for å kanalisere det hele; egen seksualitet. Intet mindre altså. Skal man først ta et slags oppgjør, kan man liksågreit gjøre det stort.

Jeg er jo gutt, noen vil kalle meg mann, noen ikke. Jeg har hele mitt liv vært heterofil. Det er vel det som er vanligst. Ved et eller annet tidspunkt på fredag (i fylla) så jeg meg lei av løgnaktige atferdsmønstre og ble egentlig dritt lei jenter generelt. Det er selvfølgelig ikke pent å skjære halve befolkningen over en kam, men virkningen er større sånn. Selvbedrageri er selvsagt helt nødvendig for å fungere på daglig basis.

Eksempel:

- ”Ja, barna i Afrika har det kjipt”, men hvis man går rundt og tenker på det hele tiden, og gir fra seg alle pengene sine, hadde man gått skikkelig på snørra. Verden er et ganske rævva sted for mange av de som er der, og en viss sensur er nødvendig.

Problemet kommer imidlertid, når man slik som jeg gjorde på fylla, plutselig syntes at mye av sensuren og jugingen er ikke nødvendig for å fungere, men har kommet i tillegg. Jeg snakker da om oppførsel og relasjoner. Ikke om barna i Afrika.

Det var som om jeg plutselig ble bevisst på alt sammen samtidig og havnet i en slags eksistensiell krise. Kanskje halvveis som en spøk sa jeg at jeg som et resultat skulle bli homo. Det kunne jo hende at den andre siden av befolkningen ikke hadde de samme problemene. Lørdag var min første dag som gay.

- Jeg mener det er nødvendig å forklare motivasjonen min. For meg er dette en virkelig krise og det er ikke sikkert jeg prøver å løse den på rett måte, men jeg tror jeg kommer godt på vei. Møtte nemlig Leo i går, og han gjorde meg oppmerksom på følgende. ”Hvis jeg hadde kommet ut av skapet, så fantastisk og gratulerer til meg. Hvis det bare var kødd, så var det dust.” Han har selvsagt helt rett. I tillegg skylder jeg ham penger.
Sååå, Lørdagen, min første dag som gay, gikk omtrent slik:

Vors hos Chett

Jeg var på mange måter ikke helt klar over hva jeg hadde begitt meg ut på. Jeg har jo i likhet med mange andre av guttene, en viss prosentandel av meg selv som er gay. I går brukte jeg mye tankekraft på å la den siden overta helt. Det kan høres ut som bullshit, men jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg ikke var tiltrukket av jenter, bare av gutter. Vi dro fra Chett. De første guttene jeg så var jeg ikke tiltrukket av i det hele tatt, så jeg lurte på om det var fordi de var rævva, eller om jeg hadde feilet. Etter hvert som vi kom oss nærmere en destinasjon (mye lok) fant jeg ut at grunnen til at jeg ikke var så keen, var fordi så jævlig mange av guttene trodde de var så sykt fete. ”ÅÅååå, se på meg, jeg er så 3ndy og digg kar”. Vel det var de ikke.. Så turnoff right there.

Vi fikk endelig slått oss ned på Justisen i møllergata. Chett ble ikke med, så det var Biffen, Heyer, Maj, Espen (Peri kom etterpå) og så kom Leo og broren. På Justisen var det høy allsangfaktor og mange happy campers. Det var også utrolig mange usjarmerende gutter og jenter. Det skal sies at jeg var veeeldig kritisk i går, og det var helt sikkert mange hyggelige folk der, men jeg så mange duster altså. Etter hvert som kvelden gikk og jeg ikke likte noen av guttene (ok, det var to søte der), lurte jeg igjen på om jeg hadde feilet. Kanskje jeg bare ikke likte mennesker? Det var en kjip tanke.

Observasjon:

- Det gikk imidlertid opp for meg at det var veldig mye likt i oppførselen til guttene og jentene. En stor gruppe representanter fra hvert kjønn oppførte seg som om de var guds gave til det motsatte. De samme adferdsmønstrene jeg hadde observert hos jentene, gjentok seg altså hos guttene.
Var homofili løsningen? Det jeg var ute etter var jo tross alt ikke en seksuell kontakt, men mer en ekte emosjonell tilknytning til et annet menneske. Et møte som ikke var tilsmurt av attitude og rævva oppførsel. Så var det noen som sa jeg ikke kunne være homo hvis jeg ikke tente på gutter seksuelt. Kan jeg ikke? Hvem er det som har skrevet de reglene? Jeg vil gjerne se dem. Inntil den tid, syntes jeg at jeg kvalifisertes som gay.
Jeg ble kjent med noen venninner av Biffen (eller de var kanskje ikke det, men jeg tror det). Det var litt rart å snakke med jenter som homo, og som homo som ikke likte jenter. Men samtalen gikk veldig fint. Ganske avslappende faktisk. Hun sa at hvis jeg fant ut av jeg ikke var homo så skulle jeg tazte henne.

Vi dro fra Justisen og på nach, kinda.

Heyer, Biffen og meg dro på det som ble nach, som var restene av et 30-årslag for en venn av Heyerdahl-familien. Det var veldig hyggelig. Jeg drakk, alle drakk, jeg nevnte min gayness.
På slutten av kvelden skulle vi dra. Da vi sto ved utgangen og ventet på de andre, spurte en av de mannlige gjestene meg om jeg var skeiv (jeg tror det er mest skeive som bruker det uttrykket btw). Jeg sa jeg var ikke helt sikker, trodde det var veien til en mer sannferdig virkelighetsoppfatning. (Meget ostete altså). Så spurte jeg ham om han var gay. Han sa han ikke var helt sikker, men hadde erfaring med begge kjønn. Spennende!

…

Ja, hva skjedde så, kjære leser? Det virket da på meg som om han var interessert. Suksess! Ikkeno tull, ikke løgn og bedrag, bare sånn jeg syntes det burde være.
Men jeg fulgte ikke opp. Jeg stakk hjem. Feiga ut om du vil. Men jeg hadde jo fått noe jeg var ute etter. Lærdom. Bredere syn på ting.

Observasjon og konklusjon.

Målsettingen var å se om en ekte emosjonell tilknytning var lettere hvis jeg var homo. Mer ektehet. Og verktøyet mitt var å bli homo. Her ligger det imidlertid en ganske hyklerisk greie.

- Dersom jeg ikke var sannferdig i min egen søken, er jeg ikke da som alle andre?

I tillegg, har både Gussi og Pete ringt for å høre hva som skjer. Det er jo en ganske stor greie. Jeg tror nok jeg har prøvd å bite over mer enn jeg kan svelge. Kom litt ut av proporsjon dette her. Ble veldig public. Er jeg gay? Antageligvis ikke. Har jeg lært noe? Jada, masse. Har jeg klart å forklare meg ordentlig? Ikke sikker der ass. Be nice.
Nå har jeg skrevet og holdt på, det kan sikkert være bedre struktur og sånn, skrivefeil etc, men jeg gidder ikke gå gjennom og rette og skrive om. My first blog. Neste innlegg blir nok ikke like grensesprengende. Jeg tok barten forresten. (Angrer litt).