Jeg er drittlei og blir gay for a change.

Velkommen til bloggen. Den sinte tonen har blitt en mer observerende en. Er ikke så sint.

Dette er første gang jeg lager en blogg. Og as far as blogtopics go, syntes jeg at dette var et fint et. Det hele handler om min konfrontasjon med sosiale mønstre, aksept, mennesker, oppførsel og for å kanalisere det hele; egen seksualitet. Intet mindre altså. Skal man først ta et slags oppgjør, kan man liksågreit gjøre det stort.

Jeg er jo gutt, noen vil kalle meg mann, noen ikke. Jeg har hele mitt liv vært heterofil. Det er vel det som er vanligst. Ved et eller annet tidspunkt på fredag (i fylla) så jeg meg lei av løgnaktige atferdsmønstre og ble egentlig dritt lei jenter generelt. Det er selvfølgelig ikke pent å skjære halve befolkningen over en kam, men virkningen er større sånn. Selvbedrageri er selvsagt helt nødvendig for å fungere på daglig basis.

Eksempel:

- ”Ja, barna i Afrika har det kjipt”, men hvis man går rundt og tenker på det hele tiden, og gir fra seg alle pengene sine, hadde man gått skikkelig på snørra. Verden er et ganske rævva sted for mange av de som er der, og en viss sensur er nødvendig.

Problemet kommer imidlertid, når man slik som jeg gjorde på fylla, plutselig syntes at mye av sensuren og jugingen er ikke nødvendig for å fungere, men har kommet i tillegg. Jeg snakker da om oppførsel og relasjoner. Ikke om barna i Afrika.

Det var som om jeg plutselig ble bevisst på alt sammen samtidig og havnet i en slags eksistensiell krise. Kanskje halvveis som en spøk sa jeg at jeg som et resultat skulle bli homo. Det kunne jo hende at den andre siden av befolkningen ikke hadde de samme problemene. Lørdag var min første dag som gay.

- Jeg mener det er nødvendig å forklare motivasjonen min. For meg er dette en virkelig krise og det er ikke sikkert jeg prøver å løse den på rett måte, men jeg tror jeg kommer godt på vei. Møtte nemlig Leo i går, og han gjorde meg oppmerksom på følgende. ”Hvis jeg hadde kommet ut av skapet, så fantastisk og gratulerer til meg. Hvis det bare var kødd, så var det dust.” Han har selvsagt helt rett. I tillegg skylder jeg ham penger.
Sååå, Lørdagen, min første dag som gay, gikk omtrent slik:

Vors hos Chett

Jeg var på mange måter ikke helt klar over hva jeg hadde begitt meg ut på. Jeg har jo i likhet med mange andre av guttene, en viss prosentandel av meg selv som er gay. I går brukte jeg mye tankekraft på å la den siden overta helt. Det kan høres ut som bullshit, men jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg ikke var tiltrukket av jenter, bare av gutter. Vi dro fra Chett. De første guttene jeg så var jeg ikke tiltrukket av i det hele tatt, så jeg lurte på om det var fordi de var rævva, eller om jeg hadde feilet. Etter hvert som vi kom oss nærmere en destinasjon (mye lok) fant jeg ut at grunnen til at jeg ikke var så keen, var fordi så jævlig mange av guttene trodde de var så sykt fete. ”ÅÅååå, se på meg, jeg er så 3ndy og digg kar”. Vel det var de ikke.. Så turnoff right there.

Vi fikk endelig slått oss ned på Justisen i møllergata. Chett ble ikke med, så det var Biffen, Heyer, Maj, Espen (Peri kom etterpå) og så kom Leo og broren. På Justisen var det høy allsangfaktor og mange happy campers. Det var også utrolig mange usjarmerende gutter og jenter. Det skal sies at jeg var veeeldig kritisk i går, og det var helt sikkert mange hyggelige folk der, men jeg så mange duster altså. Etter hvert som kvelden gikk og jeg ikke likte noen av guttene (ok, det var to søte der), lurte jeg igjen på om jeg hadde feilet. Kanskje jeg bare ikke likte mennesker? Det var en kjip tanke.

Observasjon:

- Det gikk imidlertid opp for meg at det var veldig mye likt i oppførselen til guttene og jentene. En stor gruppe representanter fra hvert kjønn oppførte seg som om de var guds gave til det motsatte. De samme adferdsmønstrene jeg hadde observert hos jentene, gjentok seg altså hos guttene.
Var homofili løsningen? Det jeg var ute etter var jo tross alt ikke en seksuell kontakt, men mer en ekte emosjonell tilknytning til et annet menneske. Et møte som ikke var tilsmurt av attitude og rævva oppførsel. Så var det noen som sa jeg ikke kunne være homo hvis jeg ikke tente på gutter seksuelt. Kan jeg ikke? Hvem er det som har skrevet de reglene? Jeg vil gjerne se dem. Inntil den tid, syntes jeg at jeg kvalifisertes som gay.
Jeg ble kjent med noen venninner av Biffen (eller de var kanskje ikke det, men jeg tror det). Det var litt rart å snakke med jenter som homo, og som homo som ikke likte jenter. Men samtalen gikk veldig fint. Ganske avslappende faktisk. Hun sa at hvis jeg fant ut av jeg ikke var homo så skulle jeg tazte henne.

Vi dro fra Justisen og på nach, kinda.

Heyer, Biffen og meg dro på det som ble nach, som var restene av et 30-årslag for en venn av Heyerdahl-familien. Det var veldig hyggelig. Jeg drakk, alle drakk, jeg nevnte min gayness.
På slutten av kvelden skulle vi dra. Da vi sto ved utgangen og ventet på de andre, spurte en av de mannlige gjestene meg om jeg var skeiv (jeg tror det er mest skeive som bruker det uttrykket btw). Jeg sa jeg var ikke helt sikker, trodde det var veien til en mer sannferdig virkelighetsoppfatning. (Meget ostete altså). Så spurte jeg ham om han var gay. Han sa han ikke var helt sikker, men hadde erfaring med begge kjønn. Spennende!

…

Ja, hva skjedde så, kjære leser? Det virket da på meg som om han var interessert. Suksess! Ikkeno tull, ikke løgn og bedrag, bare sånn jeg syntes det burde være.
Men jeg fulgte ikke opp. Jeg stakk hjem. Feiga ut om du vil. Men jeg hadde jo fått noe jeg var ute etter. Lærdom. Bredere syn på ting.

Observasjon og konklusjon.

Målsettingen var å se om en ekte emosjonell tilknytning var lettere hvis jeg var homo. Mer ektehet. Og verktøyet mitt var å bli homo. Her ligger det imidlertid en ganske hyklerisk greie.

- Dersom jeg ikke var sannferdig i min egen søken, er jeg ikke da som alle andre?

I tillegg, har både Gussi og Pete ringt for å høre hva som skjer. Det er jo en ganske stor greie. Jeg tror nok jeg har prøvd å bite over mer enn jeg kan svelge. Kom litt ut av proporsjon dette her. Ble veldig public. Er jeg gay? Antageligvis ikke. Har jeg lært noe? Jada, masse. Har jeg klart å forklare meg ordentlig? Ikke sikker der ass. Be nice.
Nå har jeg skrevet og holdt på, det kan sikkert være bedre struktur og sånn, skrivefeil etc, men jeg gidder ikke gå gjennom og rette og skrive om. My first blog. Neste innlegg blir nok ikke like grensesprengende. Jeg tok barten forresten. (Angrer litt).

Stikkord: Hvor ble det av det gamle innlegget a?, jeg humret av denne, PG, skriver godt altså